Filmen "Rosens navn"

Ordforklaringer 

Apostolisk fattigdom er en doktrine, en ordre. De skulle leve uten å eie et område og masse penger, men isteden bruke alle pengene på de fattige. Poenget var å leve som Jesus. 2

Dolcinitt var en gruppe som trodde på fattigdommen i Kristus. De drepte de rike prestene og biskopene som levde i luksus. 

Illuminatør er en håndtverker som lager illustrasoner og bilder til manuskripter. I filmen så vi for eksempel at det var noen som satt ved et bord og illustrerte hvordan tegningene skulle være for å lage en kopi av de andre manuskriptene. De hadde brukt fantasien. 

Inkvisisjonen har som formål å bekjempe kjetteri i den katolske kirke. 3

Kjetter er opprinnelig et religiøst ord for en som ikke holder seg til den rette lære eller er uenig med dem som har makten. 

Kyrie Eleison er en slags religiøst bønnerop. I filmen synger de sangen når de tre blir bundet fast for å bli brent på bålet. De holder på en måte en bønn før dem dør sånn at Gud skal høre dem. 4

Livegen er et annet ord for slaver. Vi kan også se i filmen at det er noen slaver som må arbeide og leve dårlig i forhold til pavene og prestene. 5

Novise er når en mann eller kvinne får prøvettilatelse i klosteret (novisiat). 6

Tiende: Måtte betale 1/10 av sin inntekt til kirken. En skatteform med bibelsk bakgrunn. 7

Historiske fakta

Når ble boktrykkerkunsten oppfunnet? Den første boktrykkeren kom ført i Kina i 1040-årene, men kom til Norge (Christiania som det het på den tiden) i 1643.

Når og hvor ble brillene oppfunnet? Brillene ble oppfunnet  i Kina rundt 1100- tallet. Det sies at brillene ble oppfunnet i middelalderen. 

Hva handler Poetikken av Arestoteles om, og når ble den skrevet? Finnes det et bind 2 av Poetikken som skulle handle om komedien?  Poetikk som ble skrevet av Aristokratens, er læren om diktekunstens vesen, former og virkemidler. Poetikken ble skrevet for 2300 år siden. Mye av poetikken har gått tapt, og historikere har problemer med å oversette dem. Det går rundt at det finnes en bok nr.2.

Middelalder, mellomalder, medival era, medical ages, the dark ages. Reflekter over hvorfor epoken går under disse navnene: På midten av 1400-tallet var det en oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid, og fordi at middelaldreren er den epoken som er i midten av de andre. 

Det snakkes om paven i Avignon. Hvor lenge var det pavesettet i Avignon, og hva er grunnen til at det fantes pave i både Avignon og Roma? Pavestyret i Avignon var mellom 1309-1377. Fordi paven i roma dro til Avignon fordi pavedømmet var i ferd med å miste sin makt. Dessutten var det også noen konflikter mellom paven i Roma og kongen i Frankrike. 8

Hva er historien bak fransiskanerordenen? 

(skjønte ikke)

 

Refleksonsoppgavene

Hvem representerte renessansens syn? William fra Baskerville representerer renessansens syn fordi han tenker fornuftig og tror ikke på alt som blir sagt. Han er klok mann som tenker mer moderne i forhold til de andre personene i filmen "Rosens navn". Når en av munkene blir drept mener de andre at djevelen har drept han, men William undersøker saken og finner ut at munken hadde tatt selvmord. Da brukte han fornuften og beviste at alt som hadde skjedd hadde en bakgrunn. 

Hvem representerte middelalderens syn? I filmen representerer blandt annet munken Jorge middelalderen fordi han vil at ting skal være som det er i samfunnet. I filmen kunne vi se at når William lo så fikk han beskjed om at det ikke var lov fordi han mente at det drar folk fra Gud. Jorge (munken) var veldig religiøs og satte derfor Gud i sentrum noe som også var en viktig del i middelalderen.9   

Abbeden mente at klosteret skulle være en institusjon for "oppbevaring" og "konservering" av kunnskap. Hvorfor ville han det? Hva mente william fra Baskerville om dette? Og hva mener dere? Abbeden mente at klosteret skulle være en institusjon for "oppbevaring" og "konservering" fordi han mente at det er unyttig for folk å lese. William var i mot det siden han ville at folk skulle lese og ha tilgang til kunnskapen, og tolke bøkene selv. 

Vi i gruppa mener at når en bok er skrevet så burde de som er interesserte få lov til å lese bøkene isteden for å oppbevare dem et sted. Da kan de som vil tolke bøkene selv slik som William fortalte. Hva er poenget med å skrive bøker om ingen kan få lese dem.  

Kilder: 

2: http://stovnernorsk2st4d.wikispaces.com/Apostolisk+fattigdom 

3: http://no.wikipedia.org/wiki/Inkvisisjonen
4: https://snl.no/Kyrie_eleison 

5: http://no.wikipedia.org/wiki/Livegenskap

6: https://snl.no/novise

7: http://no.wikipedia.org/wiki/Tiende

8: http://romareiser.no/historie/romerske-paver/paven-i-avignon
9: http://no.wikipedia.org/wiki/Rosens_navn 

Skrevet av Memona, Shani og Leslie (Anjanah hadde eksamen) 

Sammenligning av sonettene: 

Vi fikk oppgaven om å sammeligne to typer sonetter og analysere dem. Derfor valgte vi å sammenligne sonetten til Laura av Francesco Petrarca og sonett 29 av William Shakespear. 

Formen:

Sonetten til Laura er standard for senere sonettediktere, det har 14 verselinjer med 2 kvartetter à fire vers og to tersetter à tre vers. Rimmønsteret er abba – abba – cdc -  dcd. Mellom kvartettet og tersettet er det en volta (vendepunkt). "Sonett 29" har 14 verselinjer med 3 kvartetter og en kuplett à 2 vers. Rimmønsteret er abab – abab – cdcd – efef – gg. Voltaen kommer mellom kvartettene og kupletten.   
 
Vi ser at disse to sonettene er både ulike og like på noen måter. Begge har like mange verselinjer, men Lauras sonette har ikke kuplett og Sonett 29 har ikke tersetter. I begge sonettene kommer voltaen vanligvis etter kvartettene. 1

Motiv og tema: 

(Har ikke gjort denne ferdig ennå)

Det lyriske jeg i sonettene: 

I sonetten til Laura i de to første kvartettene er Petrarca det lyriske jeg. Vi vet ikke hvem han snakker om, men han forteller at han er bundet til to vakre øyne og at han savner noen. I de to siste tersettene snakker han til en person fordi han bruker ord som "ditt" og "deg". Petrarca er fortsatt det lyriske jeg, men vi får et annet perspektiv når vi vet at det er en annen person i bildet også. 

I sonette 29 av William Shakespear i de tre første kvartettene så er Shakespear det lyriske jeg. Sonetten til Laura og sonette 29 har i likhet med hverandre at de starter med å snakke om seg selv og i de to siste avsnittene snakker de til en person. I de to siste kuplettene snakker det lyriske jeg til en annen ved å bruke ord som "du".

Vendepunkte i sonettene (volta): 

I sonetten til Laura beskriver Francesco Petrarca hvor betatt og forelsket han var i Laura og at det var kjærlighet ved første blikk. Deretter forteller han om smerten denne ulykkelige kjærligheten førte med seg og hvor ille det var for han. Det var et vendepunkt i sonetten. I kvartetten fortalte han om forelskelsen og i tersetten fortalte han om hvor vanskelig og ulykkelig han var. Mellom kvartetten og tersetten var voltaen (vendepunktet) i sonetten. 2

I sonett 29 starter Shakespear med å fortelle hvor fælt han har det og forbanner skjebenen han har fått. Deretter forteller han om en person som endrer livet hans og forteller at "tanken på deg gjør sjelen ny". Han får på en måte et annet syn på livet etter at han møter denne personen. I kvarsettene forteller han om det dårlige i livet mens i kuplettene forteller han om det gode. Voltaen skjer derfor i mellom kvartettene og kupletten. I ulikhet med sonetten til Laura så starter denne sonetten trist, men ender godt. Men sonetten til Laura starter godt, men ender trist. 3

Kilder: 

1: Power point presentasjonen, sonetter

2: http://norsk-2st2-gr3.wikispaces.com/Sonett+til+Laura+av+Francesco+Petrarca  

3: http://heltgreipoesi.wordpress.com/2009/07/18/sonett-29-av-william-shakespeare/   

Skrevet av: Anjanah, Memona, Shani og Leslie.